Referat fra medlemsmøte i Seniorlæring i Midt-Telemark 31. oktober 2022.
Foredragsholderen, nå forfatter og professor emeritus Tore Linne Eriksen, husker jeg som formann i Studentersamfunnet i Oslo i 1968. Han var den gang en ekte «sekstiåtter» men også en interessant og kunnskapsrik person.
Det ble således et meget hyggelig gjenhør for meg i Gullbring mandag 31. oktober. Tore tok oss med til Afrika, og de første mennesker (homo sapiens) som oppsto der for 55.000 år siden, videre fram til i dag.
Fra ca. 13. hundre tallet er det avdekket en betydelig afrikansk, velorganisert virksomhet på kryss og tvers i Nord-Afrika, bl.a. med kamelkaravaner over Sahara. Sjøverts var det stor handelsvirksomhet mellom Øst-Afrika og India. På femtenhundretallet begynte imidlertid den europeiske koloniseringen, og med den også slavehandel.
Virkningen av slavehandelen innad i Afrika ble ødeleggende. Den skapte uro og oppløsning, særlig i Vest-Afrika. Europas kolonisering av landområder – spesielt fra midten av 1800-tallet – førte til en utarming av store områder. Eksempelvis er det antagelig få som i dag vet at kong Leopold av Belgia hadde Kongo som sin private eiendom – et areal på størrelse med Europa! Landet ble tømt for ressurser, både materielle og menneskelige. Det ble i løpet av denne tiden trolig drept fra 10 til 15 millioner av de innfødte. M.a.o. det dobbelte av hva Hitler greide i sine dødsleirer under 2. verdenskrig.
Tore brukte en del tid på å forklare hvorfor Afrika, og for så vidt asiatiske land, ble så lett bytte for europeerne. Han mente at den teknologiske overvekten i form av våpen og annen overlegen teknologi var avgjørende. Den motstand som forekom kunne effektivt og brutalt slås ned.
Etter 1. verdenskrig var det bare de tyske koloniene som oppnådde selvstendighet. Etter 2. verdenskrig – særlig fra 1960 og utover – fikk etter hvert resten av koloniene sin selvstendighet. Da forsvant også «retten» for Europa til å ta seg til rette. FN var her den overordnede pådriveren.
Selvstendigheten for landene i Afrika har betydd mye for kontinentet. Levealder har økt betydelig, og tilgjengelige ressurser både for landene og folket er i framgang. Likevel er det i det siste kommet inn negative forhold som stikkordsmessig kan oppsummeres som: folkemord (Rwanda), klimaproblematikk, Covid, fattigdom, gjeld, flyktningkonflikter m.m. Tore avsluttet med at han på Afrikas vegne dessverre var mer pessimistisk i dag enn han hadde vært bare for kort tid tilbake.
N.J.
Referent