Mer informasjon kommer
Forlagets omtale av boka Krakk og av forfatteren :
«Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet.
Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend.
Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne.
Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.»
Guri Idsø Viken (f.1979) er litteraturvitar, journalist, samfunnsdebattant og politisk rådgivar i Frivillighet Norge. Ho har vore juryleiar for Sørlandets litteraturpris og har tidlegare gitt ut Magnhild, en roman om sex, fyll og offentlig forvaltning saman med Inger Johanne Sæterbakk.
Kort om innholdet:
Foredraget gir først en kort oppsummering av beregnede framtidige globale klimaendringer under forskjellige antagelser om menneskeskapte utslipp av drivhusgasser. Oppsummeringen er hovedsakelig basert på siste hovedrapport fra FNs klimapanel. Neste bolk dreier seg om konsekvenser for Norge, basert på «Klima i Norge»-rapporten fra 2025. Til slutt blir det litt ekstra fokus på vår region. Hva vi må være forberedt på her? Og har vi allerede sett starten på de menneskeskapte endringene?
Inger Hanssen-Bauer er klimatolog og seniorforsker ved Meteorologiske institutt.
Om foredraget:
Antikkens greske filosofer la mye av grunnlaget for den europeiske tenkning og vår måte å forstå verden på. De gamle grekerne var ikke opptatt av å forstå naturen kun for å utnytte dens ressurser til gunst for menneskene, men for å finne grunnlaget for menneskets lykke.
En riktig forståelse av naturen gir et riktig etisk verdigrunnlag og et lykkelig liv, ifølge flere greske filosofer.
Men de gamle filosofene var selvfølgelig ikke enige. Men kanskje har vi noe å lære av diskusjonen?
Om foredragsholder: Alf Andreas Bø er filosof og universitetslektor ved USN, campus Ringerike. Hans ansvarsområder er innenfor fagene examen philosophicum, examen facultatum – juridisk variant, rettshistorie og etikk og samfunnsansvar.