Foredraget ble holdt på Gullbring i Bø den 28. august 2023. Møtet var åpent for medlemmene i Seniorlæring i Midt-Telemark og andre tilhørere. Aardal opplyste at han aldri hadde vært i Bø, og hadde neppe kommet hvis det ikke hadde vært for at hans gode venn og medlem av Seniorlæring, Bjørn Bø, hadde invitert ham.
Han mente at det var viktig å løfte blikket og se på historiske endringer i folks valg av partier. Han pekte på følgende i rekkefølge som viktige ved kommunevalg
- Lokale saker
- Personene på lista
- Rikspolitiske saker
- Alminnelig tillit til partiet
Viktig ved dette valget i hovedsak: Helse, skatt, økonomi, forskjeller, miljø. Nytt ved dette valget er: Energi og eldreomsorg, mens miljø og klima har falt i interesse sammenlignet med forrige valg.
Interessant var Aardals beskrivelse var hvordan valgundersøkelsene ble foretatt i dag, og hvor lite utvalg som skulle til for å treffe ”blink”. Særlig var det interessant å se endringen om når folk bestemte seg for parti. I 1949 var det bare 14% som bestemte seg seint, mens fra 1980 har dette endret seg markant. I dag er det betydelig med forhandstemmimg. 60% ved stortingsvalg, og 34% ved kommunevalg. Endringer i velgermassen rett før valget får derfor mindre effekt nå enn tidligere.
Utro velgere: Av velgere er ca 60% i utgangspunktet lojale. Men det har skjedd en viktig endring i senere tid. I dag strekker partipreferansen seg over flere lignende partier samtidig. Dette medfører hurtigere endringer for det enkelte parti enn tidligere.
Ellers: Mørke skyer i horisonten? Synkende tillit til politikere? Aardal trakk fram hvordan det enkelte land med en valgordning der vinneren tok alt eller det meste, opplevde en utstrakt politikerforakt, og en hang til heller å omfavne bestemte elitistiske strømninger.
I tilknytning til dette pekte Aardal særlig på Jostein Nærbøviks arbeider og undersøkelser av mellomkrigstiden i Norge, og da særlig Fedrelandslaget og Nansens meniger om dette. Grunnen til at slike strømninger hadde hatt lite grobunn her i landet, mente Aardal at i stor utstrekning skyldtes at Norge allerede i 1919 innførte den forholdstallsordning ved valg som vi tilnærmet har i dag. Selv i de turbulente og harde førkrigsforholdene, viste dette seg robust.
Men – understreket Aardal – det er likevel ingen grunn til ikke å være på vakt. Demokratiet er skjørt, og må til enhver tid passes på hvis vi skal beholde den kompromisskultur som preger norsk politikk. Særlig vil dette gjelde i lokalpolitikken.
(Nils Juel, referent)