Referat fra møte 24. okt. 2016
Kjell Solheim er avdelingsdirektør i Vegavdelingen i Telemark Vegvesen. Han har jobbet i Statens Vegvesen siden 1972, og har innehatt forskjellige lederfunksjoner fra 1985. Telemark er ett av fem fylker i Region sør, sammen med Buskerud, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Regionhovedkvarteret ligger i Arendal.
Telemark har, med sine 175 000 innbyggere, ca. 4 prosent av så vel befolkning som areal i Norge. Vi har i fylket i dag 457 km riksveg, og 1900 km fylkesveg. Det er 1100 bruer i fylket, og når den 9,4 km lange Mælefjelltunnelen fra Hjartdal til Flatdal står klar i juni 2019, vil vi ha 28 vegtunneler.
Vegavdeling Telemark har to kontor, hovedkontor i Skien (46 medarbeidere) og «satellitt» på Notodden (17 medarbeidere). Budsjettet i 2016 var på 930 millioner kr, der 528 millioner var avsatt til drift og vedlikehold, mens de resterende 402 var avsatt til investeringer. Pengene bevilges av Storting og fylkeskommune. Skulle man ta igjen forfallet som er opparbeidet opp gjennom årene, ville man imidlertid trenge en milliard til riksvegene og tre milliarder til fylkesvegene.
Statens vegvesen er «sams vegadministrasjon», og tjener dermed to herrer: Riksvegene eies av Staten, og fylkevegene av fylkeskommunen. Ved Forvaltningsreformen i 2010 ble en betydelig andel av landets riksveger overdratt til fylkene. For Telemarks del økte fylkets veglengde den gang fra 1 100 km til 1 900 km. I dag har vi bare E18 og E134, samt riksveg 36 og riksveg 41 som statlig eide veger i fylket vårt. Men Statens vegvesen har altså ansvar for drifting av alle veger, unntatt kommunale og private. Drift og vedlikehold ivaretas gjennom kontrakter med private entreprenører (vanlig drift og vedlikehold (brøyting og strøing, m.v.), veglys, elektro, bruvedlikehold, asfaltlegging og oppmerking, m.v.) Innen drift og vedlikehold er det mange utfordringer, og det blir flere etter hvert som vegsystemet blir mer sofistikert og klimaet endrer seg. Noen stikkord her er økt nedbørintensitet, trafikksikkerhet, uønskede hendelser, beredskap, universell utforming (= tilgjengelighet for alle), miljøhensyn og estetikk. Når man så legger til at riks- og fylkesvegnettet i Telemark har en samlet lengde som omtrent tilsvarer distansen Skien-Roma, eller Skien-Nordkapp, forstår man at det går med både tid og ressurser av mange slag til jobben.
Statens vegvesens rammer trekkes opp av to dokumenter: Nasjonal transportplan (NTP), som vedtas av Stortinget, og de respektive fylkenes budsjett og økonomiplaner. For øyeblikket er NTP 2018-2029 under arbeid. Forslag til Nasjonal transportplan utarbeides i samarbeid mellom blant andre Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Deretter behandles planforslaget av Regjeringen, som legger sitt forslag frem for Stortinget i form av en Stortings¬melding. Transportplanen behandles så i Transport- og kommunikasjonskomiteen, før den vedtas av Stortinget. Revidering skjer hvert fjerde år. Når planen er vedtatt, blir det gitt årlige bevilgninger til prosjektene, men ikke alle når opp i konkurransen, så det er ikke alltid forutsigbart hva som blir gjennomført. I gjeldende NTP (2014-2023) har man derfor innført «prioritert prosjekt», noe som innebærer at noen prosjekt blir gitt bevilgning frem til ferdigstilling.
Telemark har mange gamle veger – noen av dem helt fra 800-tallet, da brynesteinseksporten kom i gjenge fra Eidsborg / Dalen. Det er ingen overdrivelse å si at vegsystemet har gjennomgått en rivende utvikling, spesielt fra 1800-tallet og fremover til dagens høyteknologiske hovedveger med varslingssystemer og fjernstyring av lys og elektroniske varseltavler.
Dessverre skjer det ulykker i transportsystemet. Noen av dem med alvorlig utfall, det vil si død eller alvorlig skade. Dette påfører den enkelte og fellesskapet store menneskelige og økonomiske omkostninger. Men statistikken er en helt annen i dag enn for bare få år siden: Det har gått fra 560 drepte årlig på landsbasis i 1970 til ca. 120 i dag. Statens vegvesen jobber i retning av Nullvisjonen, der vi ønsker null drepte og null hardt skadde i trafikken. Utforkjøring og møteulykker har størst skadepotensial, sammen med påkjørsel av myke trafikanter.
Det rettes kritikk for sendrektighet når det gjelder å prosjektere, planlegge og bygge veg i Norge, og det er utvilsomt rom for forbedringer. Prosessen kan ta fra 5 til 15 år fra den første utredningen på overordnet nivå (KVU) via kommunedelplan, regulering og prosjektering til vegen er ferdigstilt. Men vi lever i et demokrati, der alle skal ha rett til å fremme sine synspunkt, og der kommunene har sterk medvirkning. Ett lyspunkt er at det ble satt ny norgesrekord i gjennomføring av KVUer tidligere i år, ved at KVU E134 Gvammen-Vågsli og KVU rv. 7 og rv. 52 Gol-Voss ble gjennomført parallelt på et halvt år, mot ett til tre år for bare én utredning tidligere.
For tiden skjer det store ting på vegsektoren i Telemark (i tilfeldig rekkefølge):
- •E18 Langangen-Rugtvedt: Mulig oppstart 2019. Regjeringen har bestemt at dette skal bygges av Nye veier AS.
- Rv. 36 Skyggestein (Geiteryggen)-Skjelbredstrand (Skien). Er i gang. Åpning i slutten av 2018.
- E18 Rugtvedt-Dørdal. Skal også bygges av Nye veier AS.•Rv. 36 Slåttekås-Årnes. Oppstart høst 2016. Bredde 8,5 m. Pris: 336 millioner kr.
- E134 Gvammen-Århus (med Mælefjelltunnelen). Under bygging. Ferdig i juni 2019.•Rv. 36 Bø-Seljord, delparseller (Bjørge, Bukti og Stodi). 425 millioner kr.
- E134 Seljord-Åmot•Fv. 359 Kastet-Stoadalen
- Bypakke Grenland:
Skal bedre fremkommeligheten spesielt for næringstransport, og fremme kollektivtransport, gange og sykling. Fv. 32 Lilleelvkrysset, Porsgrunn, inngår i bypakken. Skal stå ferdig innen 1. juli 2018.
Pris for hele bypakken: 2,7 milliarder - Rv. 41 Aust-Agder grense-Brunkeberg. Tveitsund bru, Treungen
- Strekningen Kviteseid sentrum-Kvitsund
- Bygdepakke Bø (veg gjennom sentrum
- Andre, mindre prosjekter
Ett uløst prosjekt er passering av Fensfeltet. Radioaktivitet og potensiell fremtidig mineral¬utvinning kompliserer dette prosjektet, men noe må gjøres på grunn av trafikksikkerhets¬situasjonen, med manglende gang- og sykkelveg, mange avkjørsler og utfordrende kurvatur.
E134 er utpekt som hovedveg av fjellovergangene mellom øst og vest. KVU E134 Gvammen-Vågsli anbefaler en forkorting av nåværende trasé med ca. 30 km / 51 minutter. Dette oppnår man ved å legge en ny vegkorridor fra Svartdal til Grunge bru, utenom Seljord, Brunkeberg, Høydalsmo og Åmot. Denne utredningen ligger nå ute til høring og ekstern kvalitetssikring. Fra tidligere er det vedtatt utbygging av denne vegen fra Kongsberg til Gvammen, utenom Notodden. Bygging av vegen utenom Kongsberg sentrum frem til Saggrenda er i gang. En sikrere fjellkryssing mellom Haukeli og Seljestad er under utredning, og det pågår et intenst politisk arbeid for å fa satt i gang en nærmere utredning av en arm fra E134 i Odda kommune til Bergen. Her konkurrerer E134 med det som er tenkt å skulle bli hovedveg nummer to mellom Østlandet og Vestlandet, som er enten rv. 7 over Hardangervidda eller rv. 52 over Hemsedalsfjellet. Valget mellom disse er ikke foretatt, men Statens vegvesen har gitt tilråding om rv. 52 Hemsedal i tillegg til E134 over Haukeli. Skulle rv. 7 bli valgt, er det ting som kan tyde på at det ikke blir bygget en arm til Bergen, ettersom rv. 7 og E134 er mye sterkere grad er konkurrenter enn hva tilfeller er med rv. 52 og E134.
Referent: Per Harald Hermansen.