Referat fra foredraget i Seniorlæring i Midt-Telemark 27.11.2023. Foredragsholder: Mona Sæbø, førsteamanuensis i molekylærbiologi, USN,(30% stilling på Standard Bio, Bø)
95% av vår mat blir produsert direkte eller indirekte i jord. Matproduksjonen må øke 60% innen 2050 for å møte behovet i verden.
Hvordan kan vi bevare og utvikle dyrkningsjorda vår?
Jordbruket har fram til nå i hovudsak lagt vekt på det fysiske og kjemiske innhald i den dyrka jorda vår. På USN, avd. Bø jobber de med jordhelse, dvs hvilke ulike organismer som er i jorda og hvilke betydning disse har for produksjonen av mat. Det finnes milliarder av slike organismer. USN jobber med å identifisere disse og finne ut hvilke vilkår som skal til for å få en robust produksjon i den jorda som brukes. I den sammenheng brukes DNA for å finne hvilke organismer som finnes. Biokull har blitt brukt i ulike deler av verden. Det har blitt og forskes på virkningen av biokull i matproduksjonen og hvilke egenskaper biokull har som kan fremme planteproduksjon.
Jordhelse.
Hva mener vi med jordhelse?
Jordhelse er den fysiske, kjemiske og biologiske sammensetning i jorda. Til nå er de to første vektlagt i jordbruket. Jordprøver har gitt fysiske og kjemiske verdier. De siste årene har den biologiske sammensetninga fått et større fokus. Det utvikles metoder for å finne de organismer som finnes i jorda. DNA-testing er en av metodene som nå utvikles for å kunne finne disse organismene som består av insekter, sopp, bakterier, mikrober og mye mer. Det kalles et samlenavn som mikrobiomet i jorda. Det forskes på hva trengs av mikrobiomer (i tillegg til fysisk og kjemisk forhold) for å få en god jordhelse.
For å illustrere dette kan vi se på mennesket.
I tarmen til menneske finnes 100 milliarder forskjellig mikrobielle organismer i kroppen vår
Tarmmikrobiomet er avgjørende for å holde oss friske. Det er ulike mikrobiomer i ulike organ i kroppen vår som er nødvendige for å holde oss friske. (Det finnes flere mikrobiomceller i kroppen vår enn menneskeceller).
(Vekt på renslighet der vi har redusert diversiteten i mikrobiomet, har sannsynligvis ført til mer matintoleranse, allergier etc).
Studier viser at mikrobiomene i jord, planter og mennesker sannsynligvis er mer sammenkoblet enn tidligere antatt.
Jordmikrobiomet.
Identifisering og funksjon.
Vanligvis dyrkes f.eks. bakterier for å se hvilke bakterier for å se hvilke bakterier vi har i en væske e.l. Dette er en metode som vi ikke kan bruke for mikrobiomet i jorda.
I alle levende organismer er arvestoffet DNA.
Analyse av DNA har hatt en revolusjonerende utvikling de siste 20 åra. Fra en kostnad på helgenom sekvenering på 100mill dollar i 2003, er vi nå nede i en kostnad på 1000dollar.
Mona Sæbø hadde så en gjennomgang på hvordan lete etter noe man ikke kjenner.
Forskningen er kommet et stykke på vei og utvikler dette videre for å identifisere mikrobiomet i jord ved hjelp av DNA.
Plantemikrobiomet.
Rundt hver plante finnes et eget mikrobiom. Som hos menneske der vi har gode og dårlige tarmmikrobiomer, er det tilsvarende i mikrobiomet rundt plantene. Noen organismer hemmer planter, andre frigjør næringsstoffer i jorda eller er med å fremme vekst på andre måter.
(Det enda ikke funnet forskjell på plantemikrobiomer i biologisk dyrka jord og kommersiell dyrka jord).
Biokull.
Ulike typer trekull:
Biokull, Grillkull og Activert kull (medisinsk).
Biokull blir i Norge fremstilt av ulike materiale (f.eks. furu, halm) i ovner med som holder 700gr i 6 minutter.
Biokull har en enorm overflate i forhold til mengde. 20gr biokull har like stor overflate som en fotballbane.
Biokull
- Reduserer avrenning av næringsstoffer
- Er hotell for mikrober
- Bedrer jordstrukturen
- Lagrer CO2
- Kan holde på vann
- Øker kation kapasitet
- Øker pH
- Kan binde miljøgifter
- Kan være et næringsreservoar for planter
- Kan øke plantevekst
Hvor mye skal man bruke og hvordan brukes?
1-2% blandet i gjødsel
5m3 pr dekar på åpen jord
5-10% blandet med jord
Gvarv 29.11.2023
Terje Wold, referent