Foredrag ved Gisle Roksund i Gullbring 31. mars 2025. Referent Per Richard Johansen
Det var nesten ny deltakerrekord i Gullbring da Halvor Langåsdalen ønsket fagfelle Gisle Roksund velkommen til Seniorlæring i Midt-Telemark. Fastlege og spesialist i allmenmedisin fra Skien, fast spaltist i Varden over flere år, og i fjor – tildelt Allmenlegeprisen fra Den norske legeforening.
Det sentrale temaet for foredraget var status og utsikter for norsk helsevesen. Men han startet med egen oppvekst, et Norge på 50-tallet preget av framtidstro og forventninger. Hjallis og etter hvert Kupper’n var heltene. Og respekten for dokter’n var stor. Roksunds første jobb var i Ulvik i Hardanger. Staselig doktorbolig. Ordføreren vek møtelederplassen ved enden av bordet til fordel for den unge formannen i Helserådet. Pasientene møtte opp på venteværelset tidlig om morgen, medbringende mat og drikke for en lang venteøkt. Et forsøk på å innføre timeavtaler falt i fisk; bygdefolket ville selv bestemme når de skulle til legen, og ikke hadde de noe imot å tilbringe dagen med sambygdinger på venteværelset. Og legens fornemste oppgave var å underholde pasienten mens naturen helbreder.
Kontrasten til dagens samfunn er stor. Vår samtid er preget av oppjaget tempo, konflikter, kriger, og klimabetingete kriser. – Alle er slitne nå. Før kom pasientene for hjelp for etablerte plager. Nå kommer flere og flere for å forebygge framtidige sykdommer og plager. Det er mye som skal sjekkes. Vi søker etter det perfekte. Vi finner for mye og vi behandler for mye. Hvor blir personen av?
Viktig framover blir å håndtere økte sosiale forskjeller. Knapphet og fattigdom får oss til å ta kortsiktige valg, og går sammen med økt dødelighet. Fattige unge sliter mest. Negative barndomserfaringer går sammen med økt sykelighet i voksenlivet. Mennesket er flokkdyr, vi trenger sosiale relasjoner, familie, venner og arbeidskollegium. Men også å være i aktivitet, ha et godt kosthold, være ute i naturen.
Vi har fått fantastiske 113-tjenester. Svære framskritt innen avansert somatisk utredning og behandling. Problemet er sammensatte lidelser, en fragmentert spesialisthelsetjeneste og manglende breddekompetanse. Og vi bruker i dag relativt lite på helse; målt ved helseutgiftene som andel av BNP lå Norge midt i den nederste halvdelen av OECD-landene i 2022.
Fastlegeordningen er grunnlaget, men vi må sørge for bedre kontinuitet. Pasienter som har hatt samme fastlege i mer enn 15 år, har 25 prosent lavere dødsrisiko enn dem som har hatt samme fastlege i ett år eller mindre. Tilsvarende 28 prosent mindre sannsynlighet for å bli akuttinnlagt på sykehus.
Vi bygger nye sykehus uten å øke finansieringen tilstrekkelig. Det gir økte utgifter til renter og avskrivninger, som helseforetakene må dekke ved å skjære i driftskostnadene. Vi må finansiere opp den offentlige helsetjenesten og demme opp for veksten i kommersielle tilbud. Roksund siterte her professoren og høyremannen Victor Norman: «Foretar vi oss ikke noe raskt, vil forsikringskundene blant oss støvsuge markedet for leger, sykepleiere og omsorgsarbeidere; og med det vil køene bli enda lengre. Sluttresultatet vil uvegerlig bli at den offentlige delen av helse- og omsorgs sektoren vil forvitre – fortrengt og glemt av fornøyde middelklassekunder i de nye, kommersielle helseklyngene.»