Møte i Seniorlæring i Midt-Telemark 26/10-2026.
Referent: Ragnhild Aarrestad.
Øystein Haugan presenterte seg som historieforteller, ikke historiker – «De veit ein må ljuge litt for ei god historie»- da han på uten stans fortalte oss utviklingen av Rjukansamfunnet, «Fra fattig til rik på 100år»
Vestfjorddalen var en hvit flekk på kartet i 1810. Det var veiløst, man kom dit ved å ro Tinnsjøen eller gå Hardangervidda. Først kom utsendinger fra Kongsberg for å sjekke sølvforekomster, ingen suksess. Så fant man ut at den spektakulære og uberørte naturen var spennende for den europeiske overklasse. Jules Verne var der- og flere av de norske nasjonalromantiske kunstmalerne, IC Dahl og flere, og malerier fra området ble stilt ut bl.a. i Bremen. DNTs aller første turisthytte Krokan ble åpnet for tilreisende fra hele Europa i 1871.
I 1888 kjøpte turistforeningen grunnen til Rjukanfossen for til sammen 1100 kr. De bygde det første Rjukan hotell, bygde kraftstasjon og fikk elektrisk lys fra 1897. Da veien til Haukeli ble bygd og turistene dro til «Norwegian Fjords», gikk Rjukanhotellet konkurs, Sam Eyde dukket opp, kjøpte rettigheter og hotellet for 200 000 kr (17 mill. i dag)
I 1903 var verden på rand av massiv hungerskatastrofe, det trengs nitrogen til gjødsel. Eyde kom i kontakt med Birkeland som var i ferd med å utvikle en elektrisk ovn som kunne gi 3000gr C, og som gjennom observasjon av lyn og torden, fikk ideen om å utvinne nitrogengass fra lufta ved hjelp av elektrisk lysbue. Birkelands metode var å bygge svære syretårn i steinblokker med vann over og nitrogen under og fikk utviklet salpetersyre i badekar. Ved så å fylle kalkstein i badekaret ble det utviklet kunstgjødsel. Det ble en voldsom industri i Hydro fra 1905, som fortsatt har verdens største kunstgjødselproduksjon, nå under navnet Yara.
1400 rallere ble engasjert for å bygge 56 km jernbane på 1 ½ år selv om de ila tida streiket i 3 mndr. Hydro aksepterte fagforening fra dag 1, i motsetning til Tinfos (1937). Rallerne bygde også 4,2 km vanntunneller.
I tidsrommet 1907 til 1937 var det 2 dødsulykker pr år, arbeidere døde av dynamittsprengning, ble klemt i hjel, fikk strøm i seg, eller det ble jukset med stillas.
Rjukan vokste, i 1907 10 garder og 100 mennesker, i 1920 10 000 mennesker.
Haugan minte oss på at hele Norge har gått fra fattig til rik på 100 år, og fra gjennomsnittslevealder fra 60 til 80 år.
Det var 125 seniorer som fikk med seg dette opplysende og fengende foredraget.