Kjærlighetsbrev, foredrag av Tone Selboe

Mandag 30. oktober hadde Seniorlæring i Midt-Telemark besøk av Tone Selboe, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Utgangspunktet for foredraget er boka hennes Kjærlighetsbrev fra 2023. Vi kjenner godt til at Amalie Skram, Camilla Collett, Karen Blixen og Olav H. Hauge skrev stor litteratur, men de skrev også brev om kjærlighet og de fikk brev tilbake. Det er denne brevvekslingen som er grunnlag for boka.

Tone Selboe innledet med noen fellestrekk for brevene hun tar utgangspunkt i. Brevene er fra fortiden, men bevart for fremtiden. Selv om innholdet vitner om en annen tid og forholdene stammer fra fire forskjellige tidsepoker, er de tidsoverskridende og gyldige den dag i dag. Brevene tilhører helt klart den enkeltes forfatterskap. Dette er sterke litterære tekster. Selboe beskriver brevvekslingen som en langsom og dvelende samtale. Noen er utgitt i bokform, og de ligner på kjærlighetslitteratur.

Det første forholdet i boken er mellom Camilla Wergeland (senere Camilla Collett) og Jonas Collett Da de møter hverandre på slutten av 1830-tallet, var forholdet hennes til Welhaven over. Brevvekslingen mellom Jonas og Camilla er mye viet «fortidens demoner», så Welhaven var absolutt tilstede. Jonas Collett ser på seg selv som en ridder som skulle fri henne fra det tidligere forholdet. Dette bærer brevene preg av. Men de diskuterer også mye litteratur, og Camilla som ennå ikke er en forfatter øver seg på skrivekunsten i brevene.

Brevvekslingen og forholdet mellom Amalie og Erik Skram er kanskje den sterkeste historien. Vi er nå i på 1880-tallet og begge to hører til den liberale venstresiden. Amalie og Erik møtes og blir stormende forelsket. I motsetning til på Camilla Collets tid da kroppslige lengsler ikke ble nevnt, skriver Amalie og Erik Skram om seksualitet fra første stund. På denne tiden er det svært alminnelig for menn av borgerskapet å ha elskerinner. Så også Erik Skram. Amalie er svært sjalu, og utroskap forblir det store stridstema dem i mellom. Selv om de bedyrer at de alltid elsket hverandre, er dette årsaken til at de tilslutt blir skilt. Brevene deres danner en sørgelig, men høyst relevant kjærlighetshistorie. Hele tiden støtter og hjelper Erik Skram Amalie med hennes skrivearbeid, og han anerkjenner at hun er en bedre forfatter enn han.

I motsetning til de tidligere brevvekslingene, skriver Karen Blixen om kjærlighet i brev til sin bror Thomas. Da hun dro til Afrika i 1914 var hun gift med Bror von Blixen-Finecke. På 1920-tallet blir de skilt. I 1918 møter hun den engelske storviltjegeren Denys Finch Hatton, og etter separasjonen med Bror utvikler de et nært vennskap som ender med en langvarig kjærlighetsaffære. Det er dette som er utgangspunktet for innholdet i brevene til broren. Karen Blixen skriver både om det romantiske kjærlighetsforholdet, men også om erotikk. Hun skriver om en intens forelskelse og lengsel, som på ingen måte må komme Denys for øre.

På 1970-tallet finnes det en vakker brevveksling mellom Bodil Cappelen og Olav H. Hauge. Etter å ha hørt Hauge på radioen, skriver Bodil Cappelen begeistrede brev til han. Cappelen er gift, og det er først gjennom brevvekslingen at kjærlighetshistorien vokser fram. Det tar ofte lang tid mellom brevene. Hun framstår kokett og han er langsom. Hun er frimodig, mens han holder avstand. Olav H. Hauge er veldig varsom med å skrive om kjærlighet, men brevene hans er noe av det sterkeste vi har. Diktet hans Teppet, kom opprinnelig fra et av brevene hans. Når Bodil Cappelen og Olav H. Hauge først møtes, går det veldig fort. Hun flytter til Hardanger og blir værende der.

Tone Selboe avslutter foredraget med å reflektere over hva som vil skje med brevskrivning framover. De unge i dag skriver på andre plattformer. I motsetning til brevveksling går dagens kommunikasjon raskt. Hun stiller også spørsmål til hva som blir bevart av denne kommunikasjonen for ettertiden. Selboe sier hun kjenner på et vedmod, og at brev-vekslingens tidsalder kanskje er over. Boka hennes er en hyllest til kjærlighetsbrevenes tid.

Liv Engravslia/Ref.