Kulturhistorisk rusletur 22. september: Ulefos Hovedgaard

I Koronaens tid er det viktig med møtesteder og trygg aktivitet, og Seniorlæring i Midt-Telemark (SLMT) trapper opp turvirksomheten nå i høst. Neste rusletur – tirsdag 22. september klokka 11.00 – går til hjemmet til en av de mest fremtredende og viktige politikerne i grunnlovsåret 1814, Niels Aall.

Ulefos Hovedgaard er Napoleonstidens arkitektoniske hovedverk i Norge. Bygningen ble oppført i perioden 1800-1807 som sommerresidens for Niels Aall, og ble gjort til permanent bolig for ham i 1830, da han flyttet hit fra Søndre Brekke gård i Skien. Søndre Brekke utgjør i dag Telemark museum og Brekkeparken.

Vi får guiding med profesjonell omviser fra Telemark museum inne i praktbygget, og den vakre parken er åpen for alle som vil rusle der. Pris for omvisningen er 70 kr pr. snute.

De som vil ha litt mer mosjon i vakre omgivelser, kan gå kulturstien fra Hovedgaarden mot sluseanleggene ved Eidsfoss (ca. 2,5 km) og eventuelt videre til Vrangfoss (4 km). Det aller meste av denne ruten er på en god kjøreveg. Underveis, eller ved parkområdene ved sluseanleggene, kan man nyte medbragt mat og drikke. Det er flere utsiktspunkter langs ruten, og benker på to steder. Ved sluseanleggene er det benker og fine rastemuligheter.

Det er også mulighet for en flott topptur til Stangefjell og / eller Korpeknatten (merket løype fra vegen). Denne turen går på sti i terrenget, og har bratte partier, men utsikten fra toppene er formidabel.

Mer om Niels Aall:

I 1800 overtok Niels Aall etter sin far det store Ulefosgodset, med bl.a. fire sager og store skogeiendommer. Samme år startet han sitt eget firma. Han drev omfattende trelasthandel, eide flere skip og var også involvert i kornhandel og bergverksdrift, og han ble en av landets ledende forretningsmenn. Etter hvert ble Niels Aall trukket inn i politikk og offentlig virksomhet, og gjorde en betydelig innsats her. Han satt ikke selv i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, som sine to brødre Jørgen og Jacob, men ble innsatt som handelsminister av kong Kristian Fredrik.

Etter våpenstillstanden mellom Norge og Sverige i juli 1814 ble Aall utpekt som en av to norske utsendinger som skulle forhandle med svenskene om en fredsavtale. Forhandlingene var vellykket, og Niels Aall hadde en betydelig del av æren for dette. Norge fikk lov til å beholde sin nye grunnlov, rett nok med noen tilpasninger som gjorde det mulig for Sverige å godta denne. Avtalen som kom ut av forhandlingene, kalles Mossekonvensjonen. Ut fra dette kan man – noe tabloid – si at Niels Aall og med-forhandler Collett har æren for at vi i dag fortsatt har norsk som morsmål her i landet, og ikke svensk.

Noen nettsider for mer utførlig lesning: