Referent: Helge Støren
Organisasjonskonsulent Morten Bolstad i Seniornett besøkte Seniorlæring i Midt-Telemark 24. februar 2024. «Seniornett er en frivillig og ideell medlemsorganisasjon som arbeider for digital inkludering av seniorer.» Bolstad brukte det meste av tida til å forklare at en «digital inkludering» ikke var helt uten utfordringer. Budskapet var likevel at vi er i stand til å møte farene for tyveri av så vel identitet som penger ved å ta en del forholdsregler.
Vi fikk gode råd om låsing av mobilen, passordstrategi, epost-adresser og to-trinns pålogging. Det enkleste rådet, og kanskje det viktigste, var likevel: Ta det med ro. Ikke reager forhastet!
Tyveri av penger
Svindlerne bruker tre hovedmetoder for å fralure oss penger: Fristelse, frykt og tillit.
- Fristelser innebærer gjerne at vi kan motta en gevinst, hvis vi svarer raskt. Vi oppfordres til å klikke på en lenke eller oppgi personlige opplysninger, slik at beløpet kan utbetales.
Hvis vi tar det med ro og tenker oss om, vil vi forstå at dette er et svindelforsøk. Ikke følg oppfordringene. - Frykt kan formidles i form av en personlig trussel (utpressing) eller at det er i ferd med å skje noe galt med utstyret ditt – hvis du ikke handler raskt.
Stopp – Tenk – Ta det med ro. Ikke stress. - Tillit forsøkes inngitt ved at svindleren utgir seg for en person du kjenner eller en bedrift/institusjon som posten, politiet eller lignende. De mangler bare noen opplysninger for å kunne gjøre deg en tjeneste.
Kommer meldingen fra et firma eller en institusjon, kan man kontrollere ved å gjøre en uavhengig henvendelse til denne. Men ofte kan du ved å studere henvendelsen nærmere se at logoer eller andre kjennetegn ikke er ekte.
Ikke klikk på lenker som du finner i henvendelsen.
Får du en henvendelse om å overføre penger til en privatperson (familie, venn eller kollega), så kontroller om at det virkelig er han/hun som har sendt den. Telefonnummer på SMS-er eller avsenderadresse på e-post kan være forfalsket.
Ved kontroll, tast telefonnummeret eller e-postadressen egenhendig. Ikke klikk på avsendermeldingens adresse.
Spoofing er spesielt utfordrende. Det ser ut som om du får en oppringning fra f. eks politiet. På telefonen går det tilsynelatende fram at det er politiet som ringer. Hvis oppringeren ber om opplysninger som du til vanlig ikke gir på telefonen, ber du om navnet og avslutter samtalen.
Bruker deretter hjemmesiden til å finne riktig telefonnummer for å ringe opp igjen.
ID-tyveri
Regninger på varer du ikke har bestilt, ukjente belastninger på bank-kontoen eller melding om adresseendring kan være tegn på at noen har stjålet ID-en din. Tyveri kan skje i forbindelse med uforsiktig bruk av netthandel eller sosiale medier og ved å gi personlige opplysninger på telefon og falske linker. Bolstad ga meget klare råd for å unngå dette.
- Ikke oppgi personopplysninger til ukjente over internett, telefon eller e-post. Aldri oppgi kredittkortnr eller passord over telefon
- Spør etter navnet på den som kontakter dag og avslutt samtalen.
Ta kontakt via virksomhetens offisielle kanaler - Ikke legg inn data via lenker.
Logg inn på vanlig måte (via nettstedet). - Sikre dine konti med totrinnsbekreftelse der det er mulig.
- Vær bevisst på sterke og ulike passord.
- Ikke legg igjen personopplysninger hos bedrifter du ikke kjenner eller stoler på.