Referat fra foredrag 18.03.2024. Referent: Liv Engravslia.
Mandag 18. mars hadde Seniorlæring i Midt-Telemark besøk av Øyvind Steifetten. Han har doktorgrad i zoologi og er førsteamanuensis ved Institutt for natur, helse og miljø ved USN . Foredraget kastet lys over menneskelig vekst og et stadig økende press på klodens naturressurser, de mange truslene og hvordan fuglelivet påvirkes av disse.
Innledning
Øyvind Steifetten innledet med å gi en status over antall fuglearter, og en oversikt over de største truslene. Han sa at både antall fuglearter og individer går ned, og på verdensbasis er 1 av 8 arter truet med utryddelse. Bare i Europa har 600 millioner fugler forsvunnet siden 1980. Et eksempel på en art som er kraftig redusert er gråmåka, årets fugl i 2024.
Opp gjennom historien har flere fuglearter blitt utryddet. Menneskelig aktivitet er årsaken til dette.
Hva er så de viktigste truslene for våre fugler?
Ødeleggelse av habitat
Tap av naturlige habitat, fragmentering og degradering av leveområder utgjør den største trusselen for våre fugler. Så mye som 85% av alle organismer klassifisert som truet og kritisk truet på den internasjonale rødlisten, har ødeleggelse av habitat som årsak.
Moderne landbruk er den største “synderen”. Landbruket påvirker negativt globalt truede fuglearter mer enn noen annen trussel (1026 arter/73%).
Omtrent 2/3 av alle fuglearter lever i skogen, og mange av disse er spesialister som ikke finnes andre steder. Intensiv hogst, ekspansjon, fragmentering av areal og dagens skogforvaltning er derfor en stor trussel.
Invaderende arter
Mennesket har historisk sett både bevisst og ubevisst innført fremmede og eksotiske arter til nye landområder. Av alle kjente fuglearter som er utryddet, er invaderende arter ansvarlig for 46% av disse. Et eksempel på en innført art som utgjør en stor trussel for fuglebestanden både globalt og nasjonalt, er huskatten. I Norge fantes det i 2016 ca. 770 000 eide huskatter; basert på disse tallene (konservativt anslag) er det beregnet at katter dreper ca. 7 millioner fugler hvert år.
Overbeskatning
Jakt og fangst er den mest geografisk utbredte trusselen mot fugler globalt sett. I perioden 2014-2015 ble det estimert at nærmere 53 millioner fugler (lovlig og ulovlig) ble jaktet på og drept i Europa. Landene rundt Middelhavet topper statistikken. Dette har en negativ innvirkning på bestanden av trekkfugler til Norge.
I perioden 2000-2023 har det vært en nedgang på ca. 73% i antall skutte ryper i Norge. Selv om dette er et tema det snakkes lite om, er jakt en medvirkende årsak til nedgangen i rypebestanden.
Ulovlig handel med dyr er nå den fjerde mest lønnsomme formen for handel i verden, etter narkotika, våpen og menneskehandel. En rapport fra Interpol og FNs miljøprogram viser at det omsettes for nesten 200 milliarder norske kroner i året i ulovlig dyrehandel.
Klimaforandringer
En nylig studie anslo at 1 av 4 truede fuglearter har blitt negativt påvirket av klimaforandringer. Trekkfugler sliter med å synkronisere optimalt hekketidspunkt med mattilgangen til ungene, og varmere hav reduserer mattilgangen for mange sjøfugler. Et annet eksempel er klimaets negative påvirkning på rypebestanden. Mildere vintre og høyere snøgrense fører til fragmentering av habitater og isolasjon av individer, mens unormale årstidsvariasjoner gjør at kamuflasjedrakten virker mot sin hensikt.
Øyvind Steifetten sier vi bare har sett starten på klimaforandringene, og om 40- 50 år vil konsekvensene av endrede miljøforhold være langt større enn i dag.
Forurensning, sykdommer, menneskeskapte strukturer, etc.
Oljeutslipp og plastforurensning kan både lokalt og globalt forårsake store dyretragedier og føre til fugledød. Det samme gjelder menneskelig aktivitet som lys- og lydforurensning, økoturisme og ulike sykdommer (eks. fugleinfluensa). Av menneskeskapte strukturer forårsaker konstruksjoner til energiproduksjon og store glassoverflater fugledød. Det jobbes på flere områder og med ulike tiltak for å hindre at fugler og fugletrekk krasjer inn i disse konstruksjonene.
Sluttkommentar
Øyvind Steifetten avsluttet med å stille spørsmålet: “Kan vi gjøre noe med den negative utviklingen?” Svaret er både ja og nei. Lokalt kan hver og en av oss ta vare på fuglelivet, men for å løse de store problemene må dagens politikk både globalt og nasjonalt endres og det er en vanskelig oppgave.
Referent: Liv Engravslia