Foredrag ved Gunleik Hynne. Referent: Helge Støren.
Ett hundre år med jernbane til Bø er verdt en markering. Det mente både tidligere stasjonsmester Gunleik Hynne og 140 frammøtte i Gullbring mandag 25. november i år.
Hynne tok oss med i utviklingen fra den første jernbanestrekningen mellom Eidsvoll og Christiania åpnet i 1854 til dagens tilbud med 21 ulike selskap som bruker jernbanenettet i Norge. De fleste av disse transporterer ulike former for gods. Bakgrunnen for «hovedbanen» var den store mengde plank som tidligere ble fraktet med hest fra sagbrukene rundt Lillestrøm til hovedstaden. Hestetransporten gjorde veiene nesten uframkommelig for annen transport. Tilsvarende var det godstransport som forklarer utbygging av de neste to strekningene: fra Randsfjorden til Drammen (1868) og fra Kongsberg til Hokksund (1871). Jernbane fra Drammen til Oslo (1872) gjorde det aktuelt å videreføre banen fra Kongsberg til vårt distrikt og videre sørover og vestover.
Allerede i 1874 foreslo stortingsmann Halvor Eika dette, men det tok nesten 50 år til ideen ble virkelighet. Første etappe var fra Kongsberg til Hjuksebø, hvor man i 1920 kunne koble seg på den nye Bratsbergbanen som sto ferdig i 1917. Så ble det bygget videre sørover. De to neste etappene var Nordagutu – Gvarv (1922) og Gvarv – Bø (1924). På disse strekningene var det store utfordringer med å bygge broer: 161 m over Sauarelva (den første jernbanebro med egen bilvei ved siden jernbanesporet) og 131 m over Gvarvelva der grunnforholdene var vanskelig. Den gang var det ikke selvsagt at jernbanen fra Gvarv i retning Lunde skulle gå om Bø. Stortingsmann Gjermund Grivi har fått æren for at man valgte denne traseen, kalt «Grivisvingen». Argumentet var at banen burde gå der det bodde flest folk.
For hundre år siden var det vanlig at jernbanestasjonene hadde to etasjer. I andre etasje var det gjerne leilighet for stasjonsmesteren. I første etasje var det plass til ekspedisjonskontor, kontor for stasjonsmesteren, venterom, godsrom, spiserom og toalett. Slik var det også i Bø. Bø fikk også et pakkhus (godshus) og to vokterboliger.
Med årene ble det både større persontrafikk og godstrafikk. Det ble sidespor til Bø mølle, og eget lastespor for tømmer.
Trafikken vestover med rutebuss fra Bø var viktig, både for Vest-Telemark og Sør-Vestlandet, med rutebusser og godstransport. I 16 år fra 1952 gikk også posten vestover med tog til Bø og deretter på buss. Ved utbyggingen av Tokkeanlegget måtte man bygge en egen kran ved Bø stasjon for å ta de tyngste løftene.
Med jernbanen kom det en stor økning i turisttrafikken til Bø, ikke minst til Lifjell. Plasseringen av stasjonsbygget har vært viktig for utformingen av tettstedet Bø. Jernbanen har også hatt stor betydning for utvikling av næringsliv og folketall.
Tidligere var lokaltrafikken i området Nordagutu – Neslandsvatn viktig med en rekke stoppesteder. Ikke minst gjaldt dette for elever til den videregående skolen i Bø. Noen år var det egen bensindrevet «skinnebuss». Dagens ruter knytter Bø og Midt-Telemark til Oslo på den ene siden og Kristiansand og Stavanger på den andre, med avgang nesten hver annen time. Det endrede tilbudet er egnet for pendlere. Derfor har man endret stasjonsområdet slik at det er flere parkeringsplasser. Det er slutt på betjent billettsalg på stasjonen. Nå bruker vi billettautomat og Internett.