Referent: Ragnhild Aarrestad.
Sykdom,sykdomsoppfatning og legeråd i middelalderen var overskriften på Herleik Baklid sitt engasjerende foredrag for Seniorlæring 27/10-25. Kilder til kunnskapen kommer både fra sagnmateriale og etter hvert fra legebøker fra middelalderen. Han påpekte at det var en indre logikk i sykdomsforståelsen og legeråd, man prøvde å behandle årsaker heller enn symptom.
Så hvis sykdommen skyldtes angrep fra sykdomsvetter eller demoner, måtte de drives ut. Dette var f.eks tilfelle ved epilepsi, der behandling var varme fra ild, sykdomsvettene tålte ikke det. Varmebehandling holdt seg langt inn i nyere folkemedisin, røyk fra einer mot pest og lepra, brennende sennepsblad og i kilder fra 1700-tallet er beskrevet behandling av elveblest med røyk fra 9 – 3×3- treslag. Store bål i gatene ble forsøkt for å forebygge pest.
Epilepsi ble også forsøkt behandlet med å drikke urin fra bukker, geiteurin til kvinner. Også spytt kunne fordrive ondskap og fra 1830 er beskrevet blod fra henrettede som medisin for epilepsi. Også peon kunne brukes, frø fra planten kunne henges i et knytte for dem som hadde epilepsi.
En annen årsak var straff fra Gud, da hadde behandlingen som siktemål å stille Guds vrede og blidgjøre ham. Det innebar skriftemål, bønn og faste, valfarte til en helgens grav, etter reformasjonen heller valfarte til en spesielt undergjørende kirke, f.eks Røldal kirke .
Man brukte også identifikasjonsoffer, voksavstøpning av syk legemsdel kunne bringes til en helgens grav.
Årelating kom fra tidlig medisinsk forståelse om at sykdom skyldtes ubalanse i kroppsvæske, gul galle, svart galle, blod og slim (humoralpatologien). Årelatingen skulle gjenopprette balansen.
Signaturlæren var basert på Guds signatur på f.eks planter som viste hvilke sykdommer de kunne helbrede. Likt helbreder likt f.eks kunne malurtens små gule blomster kurere gulsott, hjerteformede blad mot hjertesykdommer o.s.v.
Maning: «Jeg maner deg Du Gikt, at du trenger deg ut av dette menneske NN, ut av hennes hode og av hennes hjerte……» Under golvet i Vinje ble funnet den eldste svartebok fra norsk middelalder, denne er utgitt som «Vinjeboka». Den inneholder mange verbaliserte maningsmetoder/ trollformularer.
Alt i alt et foredrag som fascinerte oss tilhørere og utvidet vår forståelse av tidligere tider.