Referat fra foredrag 27.08.2024. Referenter: Per Richard Johansen/Helge Støren
For en fullsatt kinosal innledet Ulefossingen Tor Espen Simonsen om forekomsten av sjeldne jordarter på Fens-feltet ved Ulefoss. I tråd med samarbeidsavtalen var et 20-talls studenter og lærere fra USN også til stede.
Simonsen er utdannet historiker med mastergrad fra Universitetet i Oslo. Han var redaktør i lokalavisa Kanalen i mer enn 10 år, og gikk ved årsskifte inn i en ny rolle som kommunikasjonsrådgiver for selskapet Rare Earths Norway AS (REN). Navnet kan være vrient å huske, mente han, og presenterte derfor huskeregelen: REN på FEN!
Riksvei 36 svinger seg diagonalt gjennom området. Øverst til venstre ligger Ringsevja (Ulefoss sentrum) med Søve på innsiden av den gule ramma. Nederst til høyre ligger Fensmyra. Den gule ramma utgjør området hvor REN har utvinningsrett, mens det turkise området viser området med sjeldne jordarter. Det anslås at RENs andel utgjør 90 prosent av REE-ressursene.
Dette selskapet har utvinningsrettigheter til ca. 90 prosent av Fensfeltets forekomst av sjeldne jordarter (på engelsk Rare Earth Elements – REE). Disse metallene regnes blant de aller mest kritiske og strategisk viktige råvarene i verden. Sjeldne jordarter er essensielle for teknologien bak det grønne og det digitale skiftet, og for vesentlige deler av NATOs forsvarsmateriell.
Fensfeltet er røret på en kalksteinvulkan som var aktiv for 580 millioner år siden. Selve vulkanen er erodert over tid, men røret består. Og det går dypt. Så langt er sjeldne jordarter påvist ved boring ned til 1000 m dybde, men det foreløpige anslaget er basert på ressursene ned til 468 m under havnivå, som er hva man mener kan utvinnes økonomisk med dagens teknologi.
I foredraget tok Simonsen oss gjennom den historiske utviklingen på Fensfeltet, fra jerngruvene i 1657 til den nye interessen for vår tids grønne teknologimineraler, med hovedvekt på det siste temaet. Europa er i dag avhengig av å importere rundt 98 prosent av de viktigste sjeldne jordartene fra Kina, og en eventuell utvinning på Fen kan bidra vesentlig til å redusere denne avhengigheten. RENs forekomst på Fen er den største kjente forekomst i Europa, mer enn fem ganger så stor som den neste på lista.
Foruten sjelden jordarter er Fensfeltet kjent for å inneholde thorium, et radioaktivt stoff som i framtida kan brukes i kjernekraftverk. Men REE og thorium er ulikt fordelt; der det er mye sjeldne jordarter er det lite thorium, og vice versa. Der det er mye thorium, er denne dessuten likevel så tynt fordelt i små korn at det ikke er økonomisk grunnlag for å utvinne den med dagens teknologi. Men den er likevel økonomisk interessant i områdene med mye REE, siden masse likevel skal tas ut og bearbeides. Thorium og REE er bestanddelen som kommer ut helt sist i separeringsprosessen.
Simonsen understreket at ambisjonen – ja nesten forutsetningen – for hele prosjektet er å etablere «verdens mest bærekraftige gruveprosjekt». Alt uttak av masse skal skje gjennom «vertikale siloer» minimum 100 meter under jorden ved hjelp av fjernstyrte roboter. Massene føres ut via en underjordisk utførselsgang på 4-6 kilometer. Industrianlegget kan dermed plasseres på et sted hvor det er til minst mulig ulempe for lokalsamfunnet. Kommunen er sentral i plasseringen av dette. Man antar at overskuddsmasse de første 10-15 årene vil bli nyttet i anleggsvirksomheten. Deretter skal den delen av massene som ikke har annen anvendelse, tilbakeføres til siloene, evt. som en sementblanding. Dette skal bidra til å stabilisere grunnen og dermed gi mulighet til mer omfattende uttak enn hva som ellers er mulig. På spørsmål om kraftbehovet svarte Simonsen at det ville utgjøre om lag en tiendedel av behovet til Googles dataanlegg i Skien.
Planen er som følger:
- Aktiviteten i nåværende fase består i undersøkelser, forskning og teknologiutvikling. Forskningsinstitusjoner i nesten 20 ulike land er involvert. Kostnadsramme på 1 milliard kroner.
- Neste skritt er å etablere en pilotfabrikk i Nome, hvor ny teknologi skal testes ut og optimaliseres. I tillegg til forskning og utvikling skal piloten være et anlegg for opplæring i samarbeid med Nome videregående skole. For pilotuttaket vil man bruke den gamle Tuftestollen, som berører et hjørne av det REE-rike området. Denne fasen vil sysselsette 30 personer lokalt. Kostnadsramme 300 millioner kroner.
- Først deretter kommer (eventuelt) investeringsbeslutningen for første ordinære byggetrinn, som vil foregå som en kontinuerlig anleggsvirksomhet over 10-20 år. Kostnadsramme 10 milliarder kroner.
Prosjektet vil genere aktivitet i regionen, med et stort behov for underleverandører av ulike slag. RENs planer gjelder uttak av REE (og thorium som et biprodukt), men drømmen er en integrert verdikjede som går helt til fra uttak til utnytting av råstoffet: «Tenk om vi kan få en produksjonskjede med utvinning på Ulefoss, separering på Herøya og en batterifabrikk på Vestre Frier».