Foredrag ved Hege Duckert i Gullbring 26. oktober 2024, referent: Helge Støren.
Det er knapt en håndfull samtidige som har hatt tilsvarende betydning som Katti Anker Møller når det gelder kvinnenes levekår i Norge. Hun ble født i 1868 og var på sitt mest aktive for omtrent 100 år siden. Hun var banebrytende når det gjelder seksualopplysning og for praktisk omsorg for ugifte mødre og deres barn.
NRK-journalisten Hege Duckert ga 115 interesserte tilhørere en engasjerende innføring i Katti Anker Møllers bakgrunn og liv. Katti var datter i en overklassefamilie med stort politisk engasjement men svakt utviklet økonomisk ansvar. Hun så hvordan gifte kvinner mistet selvråderetten og fikk store helsemessige utfordringer som følge av mange svangerskap og store barnekull. Enda vanskeligere var det for ugifte mødre eller fattige. Tidlig tok hun det standpunkt at hun ikke ville gifte seg. På den annen side deltok hun i overklassens sosiale felleskap med selskapelighet og ball. Det var viktig å være vakker og ettertraktet. Hun ble forlovet med sin velstående fetter, godseier Kai Møller, bare 20 år gammel. Hun ville ikke dele skjebne med de utslitte kvinnene, og ekteskap ble ikke inngått før hun fant en prest som var villig til å utelate fra vielsesritualet diskriminerende holdninger som at «… han skal herske over deg …» og at «… mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode.»
Som ungdom fikk Katti anledning til å ta middelskolen og et guvernantekurs (lærerinneutdannelse). Hun fikk også uformell opplæring i fransk ved et opphold i Frankrike. Men opplæring i praktisk arbeid manglet. Som fersk godseierfrue valgte hun hun derfor å reise til en veldrevet gård på Ringerike i seks uker for å lære om husholdning og gårdsdrift. Da kunne hun ta sin del av ansvaret i ledelsen på godset. Likevel var det arbeidet for dem som hadde et dårligere utgangspunkt enn henne selv, som skulle dominere livet hennes.
Katti Anker Møller var ikke den eneste kvinnen som gjorde opprør på denne tiden. Hege Duckert nevnte Camilla Collet, Aasta Hansteen, Gina Krog, Ragna Nielsen og Cecilie Thoresen som bidro gjennom litteratur, utdanning, organisasjonsarbeid og foredrag. Alle møtte nedlatenhet og sterk motstand.
Men også noen menn deltok positivt i arbeidet for kvinnefrigjøringen. De Castbergske barnelovene har fått navnet etter Kattis svoger Johann Castberg. Katti var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovene og bidro gjennom en mangeårig agitasjon. Ingen andre land hadde så vidtgående lover som disse. Nå skulle barn av ugifte mødre få farens etternavn, begge foreldre fikk forsørgeransvar, og barna fikk rett på farsarv.
Sammen med den kvinnelige avholdbevegelsen «Hvite bånd» fikk Katti startet en fødselsklinikk for ugifte mødre og mødrehjem. Tiltakene vakte sosial forargelse, og innsamlingen av midler til driften var vanskelig. Dette endret seg da dronning Maud bidro ved å være til stede på et stort møte. Hun kjente til tilsvarende arbeid i England.
Kunnskap om prevensjon manglet, og barnebegrensning var dermed vanskelig i praksis. Katti fikk i 1921 oversatt en trykksak, «Et brev til strevsomme mødre», som var en bearbeiding av en engelsk brosjyre om familieplanlegging, prevensjon og seksualopplysning. Hun holdt foredrag i kvinneforeninger i hele landet.
I Kristiania opprettet hun i 1924 et mødrehygienekontor sammen med kvinneorganisasjonene i arbeiderpartiet og kommunistpartiet, men de hadde vansker med å få tilbudet bekjentgjort. Løsningen var å annonsere for «gummiartikler for kvinner og menn». Slike kontorer har med årene utviklet seg til dagens helsestasjoner.
Abort var straffbart, både for kvinnen selv og for den som var behjelpelig. Det var liten forståelse i samtiden for endringer av dette. Katti mente at «Grunnlaget for all frihet må være råderett over egen kropp og hva i den er. Det motsatte vil være en slavetilværelse.»